Av å til så lurer eg på ka som feiler foreldre.. De skal liksom alltid være så perfekt, og hvis du sier noe som de ikke er enig så klikker de fullstendig! Ikke det at eg har noe problemer med mine foreldre, men en venninne av meg har det! Å fy søren så ho får gjennomgå, er det ikke det ene, ja, da kan eg love deg at det er det andre xD
Jaja... Nei, det skal ikke være lett å være ungdom i dag!
Men på en annen side, det er vel ikke lett å være første gang foreldre heller, eg mener, vi ungdommer har jo disse facene, eller vi barn, har jo våre faser frem til vi blir så kaldt voksen. Eg tenker tilbake på min egen oppvekst, skilte foreldre, måtte pendle frem å tilbake mellom bodstadene, sånn annenhver helg opplegg...stress...
Er glad eg er så pass stor (stor gutt vettu) no at eg slipper den biten, men eg må le litt egentlig...
Okey, først så skiller foreldrene mine seg i en alder av 2 (meg altså) og så treffer min far en ny en samme året, gifter seg og er gift med ho i over 10 år.
Mamma derimot som bor i nord norge no, traff flere opp gjennom (tror eg), men fant liksom aldri han rette, men så dokkar raringen opp :)
Og siden eg bodde hos mamma, vel, eg å min stefar gikk vel ikke helt overrens med en gang! xD
Eg for min del så likte eg ikke han, men... Egentlig ikke min stemor heller, ho var så eksplosiv hele tiden, og min stefar var så...nei eg vet ikke xD
Men greien er no den at eg ble vel en rundt 15-16 år og tok motet til meg å fortalte kordan eg følte det og kordan eg har hatt det, fra min synsvinkel.. (Eg tror eg skalv mer enn noen sinne xD Litt artig å tenke tilbake på no....
Men poenget mitt er det at det hjalp, min stefar gjorde noe som eg tror er ganske uvanelig for et voksent mennekse (haha) å det var det at han ønsket å forandre seg sånn at ting ble bedre, og det samme gjaldt meg, eg ble mer "voksen" og følte faktisk at han ble det samme :)
Eg å min stemor på den andre siden har egentlig aldri hatt noe spesielt kontakt opp gjennom, frem til pappa fant ut at han ikke trivdes i Bergen og reiste til nord norge han og xD
Så no bor eg hos min stemor, og tror egentlig eg må si at ting går no endelig bedre enn noen gang!
Eg å min stemor har god kontakt, eg å min stefar har god kontakt, og det har eg med mamma og vel...pappa og til en viss grad xD Håper bare at ting blir bedre mellom oss på sikt!! Er ikke noe kjekt at ståa må veære sånn som den er, føler liksom at den kjemien vi ALLTID!!! har hatt er liksom...vekke....
Men, eg vet at ting blir bedre, ting har blitt allrede bedre for meg! Det går no opp å ned hele tiden, i går f.eks var eg syk, og i dag er eg mindre syk :) Så eg tror at egentlig at eg vil si at tenk som så: Livet er en oppoverbakke, det er tungt, men det går hele tiden opp og fremover. Mange ganger beseirer du bakketoppen og tenker, endelig!! Men så går du litt å ser at det kommer en ny en... Det er ikke alltid så motiverende, men vi lever jo bare en gang og da er det viktig å gjøre det beste av alle situasjoner!
Eg for min del, er evig opptimist, og eg har Jesus på innsiden ^^,
Så eg overlever :D
Målet for mitt liv er å ha det fantastisk til enhver tid, og ta de utfordringene som kommer :D
